NMBU: Bytransformasjon i randsoner av sentrum
•
1 like•1,864 views
Bytransformasjon i randsoner av sentrum: Norske utfordringer, metoder og modeller sett i et europeisk perspektiv
Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (8)
Viewers also liked
Viewers also liked (15)
More from insam
More from insam (20)
NMBU: Bytransformasjon i randsoner av sentrum
- 3. Bytransformasjon i randsoner av sentrum: utfordringer, metoder og modeller ! Marius Grønning & Berit Nordahl
- 4. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 4 Fokus 1: ! Bykjernens randsone i dagens konurbasjoner. I den regionale integreringen av kompakte bykjerner må byens, bykjernens og sentrums randsone avklares. Hva slags situasjon er bykjernens randsone? Hvilke spørsmål knytter seg til den?
- 5. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 5 Byens randsone, hva er det?
- 6. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 6
- 7. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 7
- 8. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 8 Hvor er byens randsone i dag?
- 9. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 9 Modell: store kompakte byer
- 10. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 10 Modell: metropoler
- 11. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 11 Modell: polysentriske byregioner
- 12. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 12 Europeiske konurbasjoner
- 13. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 13 Rasjonale
- 14. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 14 Rasjonale
- 15. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 15 Rasjonale
- 16. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 16 Bebyggelsesmønster - kompakte bosettingsprinsipper - sammenhengende lokale forbindelser
- 17. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 17 Bebyggelsesmønster - adskilte funksjonelle soner - overordnet transportsystem og satellitter
- 18. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 18 Bebyggelsesmønster - knutepunkter - korridorer
- 19. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 19 Bybegrep: Buskerudbyen
- 20. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 20 alternativ 1 VIDEREFØRE DAGENS KOMMUNEPLANER alternativ 2 KONSENTRERT UTVIKLING AV BYER alternativ 3 FORTETTING I MANGE KNUTEPUNKTER BYBEGREP I PLANSAMARBEIDET OSLO-AKERSHUS
- 21. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 21 PLANSAMARBEIDET OSLO-AKERSHUS 2050 – 8 PERSPEKTIVER NÆRINGSAKSEN YTRE REGIONALE KJERNER INDRE REGIONALE KJERNER RINGBANEBYEN KJERNER OG KNUTEPUNKT STASJONSSAMFUNNET KOMMUNAL MOSAIKK SKANDINAVISK LINK
- 22. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 22 Hva kjennetegner randsonen?
- 23. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 23 Byens grunnleggende strukturer ! ! – bosetningsmønster ! – åpne rom og ferdsel ! – sentralitet
- 24. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 24 Typiske planspørsmål i byens randsone ! – revurdering av forholdet mellom by og land ! – grunneiendom og planlegging ! – valg av bygningstyper ! – forholdet mellom bykjerne og region ! – forholdet mellom urban og rural økonomi ! – lokal ferdsel mellom sentrum og periferi ! – det grønnes rolle i defineringen av urbane rom ! – oppgradering / nedgradering av vei og bebyggelse
- 25. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 25 Fokus 2: ! Er våre planredskap egnet til å håndtere omdanningsprosesser i komplekse byomformingsområder? ! Er god utøvelse av planmyndighet tilstrekkelig?
- 26. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Hva slags planlov har vi? Skjønnsmessig beslutning der lokalpolitiske vurderinger avgjør arealbruksbeslutninger ! Hierarkisk planregime lov der nasjonale myndigheter setter premisser og har siste ord ! En lov som åpner for lokale tilpasning og forhandlinger ! En lov som tilstreber likebehandling og forutsigbarhet ! En lov som initierer strategisk byutvikling ! En lov som kontrollerer og regulerer Norwegian University of Life Sciences 26
- 27. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Lovens evolusjon 1965: Generelt plankrav Miljøvern(dep) i 1971 –koordinator av særlover og planloven MD styrer plandelen KRD styrer byggesaksdelen ! 1981: Universelt plankrav kom og gikk ! 1985: Stadig hyppigere bruk av § 30: fra unntak til regel - effektivisering og forutsigbarhet ! 2008: Større vekt på overordnet planlegging og planhierarki, kommunenes monopol på større planer Norwegian University of Life Sciences 27 Speilvendingsprinsippet i 1981: ! Egen eiendom kan bare omdannes der en vedtatt plan legger rammer for utviklingen i området ! ! ! Versus ! ! All omdanning av egen eiendom er tillatt med mindre det kolliderer med en (plan)bestemmelse ! !
- 28. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Lovens evolusjon 1965: Generelt plankrav Miljøvern(dep) i 1971 – den store koordinator av særloven MD styrer plandelen KRD styrer byggesaksdelen ! 1981: Universelt plankrav kom og gikk ! 1985: Stadig hyppigere bruk av § 30: fra unntak til regel - effektivisering og forutsigbarhet ! 2008: Større vekt på overordnet planlegging og planhierarki, kommunenes monopol på større planer Norwegian University of Life Sciences 28 ! ! Konkurrerende planleggingsprinsipper ! ! ! ! ! ! Planlegging som offentlig styrt samfunnsbygging ! ! Versus ! ! ! Planlegging som respons på markedets initiativ ! !
- 29. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Byråkrat og regulator <–> fasilitator og utvikler Norwegian University of Life Sciences 29 Sammensatt eierskap ! I daglig bruk – for formål som vanskelig lar seg forene med boliger og publikumsrettet virksomhet ! Lave umiddelbare tomteverdier ! Store langsiktige tomteverdier ! Store investeringer i teknisk infrastruktur ! Rufsete uteområder ! Dårlig kobling til bysentra !
- 30. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Den byråkratiske dimensjonen har oppmerksomhet Norwegian University of Life Sciences 30 Har planene blitt mer komplekse? ! Krever utfordringene mer informasjon og dokumentasjon?
- 31. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller … inkludert kostnadene ved den….. Norwegian University of Life Sciences 31 Planavklaring koster mer – også på de parametre som er lett å telle over tid. !
- 32. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Ideal for komplekse, sammensatte, situerte og svært kapitalkrevende beslutninger? Norwegian University of Life Sciences 32 Byråkratiets grunnregler ! 1.Generell gyldighet 2.Faste regler 3.Uttømmende beskrivelser 4.Kan læres av alle ! Kompetansekrevende fulltidsbeskjeftigelse for personer uten egeninteresse i saken CC Harald Groven
- 33. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller På tide med en ny runde på planleggingens tilretteleggingsfunksjon? Områdefokus: ! • Strategiske investeringsplaner på områdenivå ! ! • Koordinerte regionale etater ! • Sammenhengende dialog om visjonene for området Redskap i PBL: ! Rett til å stille krav om felles planforslag ! Rett til å stille krav om arealverdifordeling og å bruke jordskifteloven ! Forsøk med regional koordinering Norwegian University of Life Sciences 33
- 34. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 34
- 35. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 35 Fokus 3: ! Strukturer, materialer og prosesser i byens randsone. - Hvilke drivkrefter påvirker byens randsone? - Hvilke sammenhenger skal den ses og forstås i? - Hva består randsonen av? - Hva er randsonens strukturelle utfordringer?
- 36. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 36 Kompleks byform
- 37. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 37 UTFORMING AV RANDSONEN: ! Utvidelser / omforming / regional omorganisering
- 38. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 38 Sammensatte materialer
- 39. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 39 BOSETTINGSMØNSTER: ! -sammensatte materialer -flere faktorer for lokalisering -segmentert boligmarked
- 40. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 40 ÅPNE ROM OG FERDSEL: ! -nye møter mellom natur og bebyggelse -overlappende romlige systemer
- 41. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 41 ÅPNE ROM OG FERDSEL: ! -nye møter mellom transportsystemer -barriærer og møteplasser
- 42. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 42 SENTRALITET: ! -fortetting rundt transportknutepunkter -lokalisering av viksomheter etter intensitet – „ABC-prinsippet“
- 43. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 43 Urbane problemstillinger i randsonen
- 44. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 44 Drøbak Dyrløkke
- 45. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 45 Drøbak Dyrløkke
- 46. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 46 Karianne Bartnes Andersen Øyvind Skaar Sigri Rosø Olav Stikbakke Delén Andreassen Ammar Bajraktarevic Sivert Hammer Adrian Stjern Studentoppgaver ILP 2013
- 47. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 47 Bunnebukta
- 48. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 48 Bunnebukta
- 49. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 49 Kolbotn
- 50. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 50 Kolbotn
- 51. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 51
- 52. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 52
- 53. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 53
- 54. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 54 Mulighetsstude for Lundsjordet ILP 2013 ! Erik B. Melve ! Ingvild Fossheim ! Mathilde H. Nome ! Ole Martin Jøraholmen ! Vanessa J. Vindvik
- 55. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 55 Noen urbane problemstillinger i randsonen ! – ABC-lokalisering og bykvalitet ! – ABC-lokalisering og regionalt landskap ! – sy sammen byvev og redusere bilavhengighet ! – forsvarlig arealbruk: tetthet-natur-matjord
- 56. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Norwegian University of Life Sciences 56 Fokus 4: ! Veien blir til mens vi går: ! Hva slags modeller har vi for samhandling? ! Hvordan er rollefordeling offentlig sektor, privat sektor og aktører i sivilsamfunnet i slike prosesser, her hos oss? ! Hvordan organiserer vi dette?
- 57. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 57 Hvordan skape forutsigbarhet for den enkelte utbygger i et område som krever komplekse investeringer og ! med mange grunneiere med ulik tidshorisont for egen virksomhet og ! med uklar og sammensatt oppfatning om hvordan området bør omdannes
- 58. Tittel på presentasjon Strategisk områderettet utviklingsarbeid med grunnlag i PBL handler om: • Koordinering og sikring av kommunens investering • Koordinering opp mot regionale myndigheters investering ! • Samle grunneiere i området • Forene dem i en felles visjon ! • Bruke jussen til å gjensidige forpliktelser (kommune, regionale myndigheter og grunneier/utbygger) ! • Bruke eget eierskap for å «forløse» vanskelige situasjoner • Bruke sin posisjon for å redusere kostnadene til fellesinnretninger i området Norwegian University of Life Sciences 58 ! ! Økonomi ! ! ! Visjon ! ! ! Juss ! ! ! Økonomi
- 59. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Tjuvholmen ! Kommunen selger hele området - med spesifisering - og garantikrav ….og med krav til fellestiltak og «gaver til byen» ! Utbygger planlegger og iverksetter visjonene gjennom arkitektkonkurranser Norwegian University of Life Sciences 59 Er salg av kommunal grunn strategisk, for å få i gang utbygging, et undervurdert virkemiddel? ! ! ! Er kommunale tomtekjøp tabu i dag?
- 60. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Ensjø: ! Planavklaring Visjoner Koordinering Identifisere grøntstruktur og offentlige rom Estimere kostnader Fordele kostnader Individuell utbygging Kommunen forskuttere og er kontraktspart Norwegian University of Life Sciences 60 Ensjø er eksempel på at tomtekjøp ikke er nødvendig ! Men kommunale investeringer er en forutsetning
- 61. 61 Transformasjon skjer i hele landet. ! Sentrumsområder vokser i antall innbyggere og antall arbeidsplasser uten at arealer vokser tilsvarende ! Gjenbruk av «urbant» areal er mer regel enn unntak. ! Kartet viser kommuner som har svar på survey om utbyggingspolitikk om andel utbygging i form av transformasjon. De største byene er ikke med. ! Kilde: Barlindhaug og Nordahl, under publisering.
- 62. Norwegian University of Life Sciences 62 Kommunen størrelse i antall Type oppgave < 10 10-19 20-49 50+ Alle ! Bygget som feltutbygging 65 67 55 56 63 Bygget som transformasjon 10 14 23 22 15 ! Bygget som individuell fortetting 16 13 14 22 14 Bygget på annen måte 9 7 8 0 7 Sum 100 100 100 100 100 N= 24 23 15 3 65 Hvordan antar du at de neste 7 års boligbygging vil bli gjennomført? Gjennomsnittlig prosentfordeling etter kommunestørrelse i 1000 innbyggere. Kilde: Barlindhaug og Nordahl, under publisering
- 63. Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 63 Kommunen størrelse i antall innbyggere Type oppgave < 10 10-19 20-49 50+ Alle Kommunen tar ansvar for å lage felles detaljregulering 13 21 27 50 21 Kommunen hjelper grunneierne i gang med å samarbeide om detaljregulering 50 29 60 75 46 Kommunen beregner og fordeler kostnader til infrastruktur 21 33 27 75 30 ! Kommunen beregner og fordeler verdistigningen mellom grunneierne i området 0 4 0 25 3 Hva gjør kommunen i områder med mange grunneiere der disse har problemer med å komme i gang med boligbygging? Flere mulige svar N=67
- 64. DRAMMENSKONFERANSEN Norske utfordringer metoder og modeller Kort oppsummert: Norske kommuner arbeider med Områdeorganisering i kommunens planetat, med tett samarbeid med kommunens eierskapsetat og finansbyråden. ! Planlegging gjennom dialog med grunneiere og regionale etater, dette åpner for situert og skjønnsmessig bruk av planleggingstyper. ! Kompetanse på kostnadssiden og dialog om gjennomføring av tiltak. ! …en del har også villighet til å inngå nødvendige avtaler for å sikre handling Kjøpe seg inn i selskap Legge egen eiendom inn i sameie med utbygger ! Norwegian University of Life Sciences 64
- 65. Er Norge på riktig vei? Er det erfaringer dere vil dele med oss? Hva kan vi lære av våre naboland?