1. Advokat Thomas Rieber-Mohn
trm@kluge.no
Bergen, 10. juni 2014
SOFTWAREAVTALEN
First Tuesday

2. Kort om Kluge
June 12, 2014
• Forretningsjuridisk firma, blant
landets 10 største
• 140 advokater + administrasjon
• Bergen, Oslo og Stavanger
• 20 advokater i Bergen
• Spisskompetanse på alle viktige
forretningsjuridiske felter
• Transaksjoner, IPR, selskapsrett, avtaler,
arbeidsrett, skatt/avgift, etc.
• Bred erfaring med oppstartsbedrifter
Om Kluge
2

3. … venn eler fiende?

4. Well, that depends…
• Fokus: leveranse av software – hyllevare / skreddersøm» / driftet tjeneste
• Særpreget avtaletype – viktig å håndtere riktig
• Sammensatt – forskjellige typer leveranser
• Ofte omfattende og langvarige avtaleforhold
• Betydelige pengebeløp
• Rulles bredt ut i bedriften – stort persongalleri
• Må påregnes betydelige endringer både teknologisk og når det gjelder bedriftens behov
Ofte en god investering å legge innsats ned i selve avtalen
June 12, 20144

5. 3 utvalgte problemområder
• Velge riktig avtaletype
• Kravspesifikasjonen (specs)
• Rettigheter til anskaffelsen – Bruksrett / eierskap til IPR
June 12, 20145

6. Velg riktig avtaletype

7. Ulike standarder, ulike utgivere
• Statens standarder (SSA)
• Staten som innkjøper
• IKT Norge
• «Leverandørvennlige»
• Dataforeningen
• «Nøytral»
• Bedriftsspesifikke standarder
June 12, 20147

8. Statens standarder
• Kjøpsavtalen (SSA-K) kjøp av standard maskin- og programvare (hyllevare), enklere tjenester som
installasjon, konfigurering,
• stor (SSA-K) og liten (SSA-K lille). Kan også inkludere parametersetting og mindre tilpasninger, konvertering av data, opplæring,
maskinvare
• Vedlikeholdsavtalen (SSA-V) For kjøp av vedlikeholdstjenester og service på maskin- og programvare
• Stor (SSA-V) og liten (SSA-V lille) Telefon og on-site support, forebyggende vedlikehold/service, feilretting, depottjenester, mv.
• Driftsavtalen (SSA-D)
• Drift av systemer
• Tilpasningsavtalen (SSA-T)
• Kjøp av standard programvare med tilpasninger som utvikles spesielt for kunden. Andre tilhørende ytelser og tjenester. Kan også
inkludere maskinvare.
8

9. • Programutviklingsavtalen (SSA-U)
• Utvikling av programvare.
• Bistandsavtalen (SSA-B)
• Bistand fra Konsulent (etter medgått tid, uten et definert resultatansvar)
• Oppdragsavtalen (SSA-O)
• Oppdrag for Konsulent (utrednings- og utviklingsoppgaver ) med et definert resultatansvar
 Ikke alltid opplagt hvilken avtale som er (mest) riktig
9

10. Kravspesifikasjon

11. Spesifisering av hva som skal leveres
• Viktig rettslig sett: Her defineres hva som er kontraktsmessig ytelse – og hva som ikke
er det
• formålet med leveransen
• hva som skal leveres (for større leveranser ofte i separate vedlegg med angivelse av programvare og
utstyr)
• hvilken dokumentasjon og opplæring som medfølger eller kan kjøpes i tillegg
• hvordan leveransen skal implementeres, herunder angivelse av prosjektteamet og
ansvarsorganiseringen
• Fremdrifts og tidsplaner
• Angivelse av de testene som skal utføres (trinnvis utvikling), utarbeidelse av testprosedyrer og
kriterier, samt godkjennelsesmekanismer for de tester som skal ha slike.
• Opsjoner på eventuelle senere tilleggskjøp
June 12, 201411

12. «Red flags»
• Omsorgsforpliktelse eller resultatforpliktelse
«Leverandøren skal gjøre sitt beste for å utvikle et system som på best mulig måte ivaretar kundens
uttrykte behov»
«Leverandøren skal levere et system som etter implementering hos kunden skal ha følgende
funksjonalitet: […]»
• Hvilke oppgaver skal systemet praktisk utføre
• Oppetid, responstid
• Kapasitet og kompatibilitet med eksisterende og fremtidige systemer
• Oppgraderingsmuligheter, utbyggingsmuligheter
• Bilagenes rangorden – hvilket bilag skal være avgjørende ved innbyrdes motstrid
•Kundens behovsbeskrivelse
•Leverandørens løsningsbeskrivelse
Vær bevisst på kravspesifikasjonens rettslige betydning, foreta bevisste valg
June 12, 201412

13. Rettigheter / IPR

14. Hvilken rett skal kunden ha til det som leveres?
• Kun en bruksrett, eller fullt eierskap til IPR knyttet til leveransen?
Lisens (bruksrett)
• Vanlig ved salg av «hyllevare»
• Men avtales også ofte for leveranser med innslag av «skreddersøm»
• Kan defineres vidt eller bredt:
• Kun intern bruk i bedriften, rett til å bruke i kunderettet virksomhet, rett til å selge/sub-lisensiere…
• Kvantitative begrensninger; navngitte personer, antall personer, «on site», etc.
• Rett for kunden til selv å modifisere og videreutvikle, implikasjoner for inngått vedlikeholdsavtale
• Etc.
June 12, 201414

15. Overtakelse av eierskap til IPR:
• Normalløsningen for spesialutviklede programmer (full «skreddersøm»)
• Innebærer at kunden blir eier av rettighetene til programmet
• Kommer ofte på spissen der spesialutviklet programvare viser seg å kunne ha generell
anvendelse
• Hvem kan kommersialisere produktet, leverandøren eller kunden?
• Kan også ha betydning rent konkurransemessig
• Ved å sikre seg eierskap kan kunden forhindre at løsningen også selges til en konkurrent.
June 12, 201415

16. Særlig om kildekoden
• Betydning både rettslig og faktisk
• Rettslig utgangspunkt – kildekoden følger eierskapet til IPR
• Kontroll over kildekoden både en «tyverisikring» og en forutsetning for egen videreutvikling
• Viktig for lisenstaker (bruksrett) med rett til selv å modifisere/videreutvikle
• Må sikre seg tilgang til kildekoden
June 12, 201416

17. Rangering
June 12, 2014
Om Kluge
17

18. Takk for oppmerksomheten
trm@kluge.no
18