Presentasjon av utvalgte artikler fra temanummer av Samfunnsspeilet om sosiale indikatorer. Presentasjonene handlet om sosial og politisk deltakelse, trygd og sosialhjelp og helse. Seminaert fant sted hos SSB 9. desember 2014. Man kan lese hele tidsskriftet på ssb.no.

2. Sosiale indikatorer – hvordan har
vi det?
• Tabellsett med lang tidsserie – finnes her:
http://www.ssb.no/sosiale-forhold-ogkriminalitet/
artikler-og-publikasjoner/sosiale-indikatorer
2

3. Noen hovedresultater
• Vi blir fortsatt flere i Norge
• Mange tar høyere utdanning – foreldrenes bakgrunn er
viktig
• Vekst i inntekt og formue – særlig for eldre
• Flere kvinner jobber – og de jobber mer
• Midlertidig ansettelser – mest vanlig blant ungdom
• Mange tar med jobben hjem
• Vi kjøper mer – og kjøper andre ting
• Mindre kriminalitet
3

4. Folkehelse
i samhandlingas teikn
Internasjonal suksess, nasjonale forskjellar
Lanseringsseminar for Samfunnsspeilet
Tysdag 9. desember 2014
Trond Ekornrud, Seksjon for helsestatistikk

5. Me skal sjå på
• Internasjonale samanlikningar
– Er me godt stilte samanlikna med andre land?
• Nasjonale helseforhold
– Er me meir like enn ulike innafor landegrensene
våre?
• Helsetenester i utvikling
– Er me kjend med effektane av
samhandlingsreforma?
5

6. Figur 1. Internasjonalt – Healthy Life Years
(HLY)
Datakjelde: Eurostat 2012
6

7. Figur 2. Internasjonalt – sjølvmord per
100 000 innbyggjar. 2012.
0
5
10
15
20
25
30
35
Tyrkia
Hellas
Mexico
Italia
Israel
UK
Spania
Portugal
Luxembourg
Nederland
Australia
Noreg
Canada
Tyskland
Irland
Danmark
Slovakia
Sverige
Island
Sveits
Chile
New Zealand
USA
Østerrike
Tsjekkia
Finland
Polen
Frankrike
Estland
Belgia
Slovenia
Japan
Ungarn
Sør-Korea
7

8. Figur 3. Internasjonalt – delen med
overvekt (BMI > 25)
Datakjelde: OECD, 2012
8

9. Figur 4. Delen vaksne med dårleg
eigenvurdert helse. 2012.
Datakjelde: Levekårundersøkinga, SSB 2012
9

10. Figur 5. Delen vaksne med langvarig
sjukdom. 2012.
Datakjelde: Levekårundersøkinga, SSB 2012
10

11. Figur 6. Delen røykarar i Noreg
Datakjelde: Røykevaneundersøkinga, SSB
11

12. Figur 7. Røykarar, etter utdanning
Datakjelde: Røykevaneundersøkinga, SSB
12

13. Figur 8. Helsetenester – Kommunale
helseutgifter i mrd. Kroner
Datakjelde: KOSTRA kommunerekneskapen, SSB
13

14. Figur 9. Helsetenester – legedekning per
1 000 innbyggjar
Datakjelde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB
14

15. Figur 10. Helsetenester –
sjukepleiardekning per 1000 innbyggjarar
Datakjelde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB
15

16. Figur 11. Helsetenester – Delen kommunar i
fylka som har etablert frisklivssentralar.
2013.
Datakjelde: KOSTRA, SSB
16

17. Figur 12. Helsetenester – Delen kommunar
som har etablert samhandlingsavtalar med
spesialishelsetenesta
Datakjelde: KOSTRA, SSB
17

18. Take home message
• Internasjonalt:
– Noreg kjem bra ut av samanlikningar med EU-
/EFTA-land og OECD-land på fleire helse- og
levekårområde
• Nasjonalt:
– Det er forskjellar i den norske befolkninga som har
samanheng med demografiske, sosioøkonomiske
og geografiske bakgrunnsfaktorar
• Samhandlingsreforma:
– Kommunane har auka utgifter, men for tidleg å sjå
effekt av reforma på økonomi, lege-
/sjukepleiardekning, tenesteorganisering osv.?
18

19. Takk for merksemda!
Trond Ekornrud (eko@ssb.no)
19

20. Uføretrygd og sosialhjelp-to
ulike formål
Lanseringsseminar for Samfunnsspeilet
Tirsdag 9. desember 2014
Unni Grebstad og Arve Hetland
Seksjon for levekårsstatistikk

21. Arbeidslinja med sikkerhetsnett
• Arbeidslinja er utformet slik at arbeid skal
være førstevalget
• Midlertidig behov for inntekter (sosialhjelp)
• Arbeidsavklaringspenger (attføringsløp
avklaring mot arbeid eller uføretrygd)
• Mer varig behov for inntekter (uføretrygd)
21

22. Nye uføre
22

23. Aldersfordeling på alle
uføretrygdede
• 6 prosent - 18 til 24 år
• 12 prosent - 25 til 34 år
• 27 prosent - 35 til 44 år
• 31 prosent - 45 til 54 år
• 20 prosent - 55 til 61 år
• 4 prosent - 62 til 67 år
• 35-61 åringer utgjør 78 prosent av de uføre
23

24. Tapte arbeidsår og utbetalt
uføretrygd
• Utbetalt støtte over et «livsløp» varierer
avhengig av når man får uføretrygd første
gang
• Beregner uføreutbetalinger frem til fylte 67
år
24

25. Utbetalinger etter alder på
uføretidspunkt
• 13 prosent av de totale utbetalingene over
«et livsløp» går til aldersgruppen 18-24 år
• 21 prosent går til aldersgruppen 25-34 år
• 65 prosent går til aldersgruppen 35-61 år
• 1 prosent går til aldersgruppen 62-67 år
25

26. Sosialhjelp
26

27. Utbetalinger av sosialhjelp
27

28. Sosialhjelp sett i forhold til
uføretrygd
• Hvordan har sosialhjelpen, som ikke er
tenkt å være en varig inntektssikring,
utviklet seg i forhold til grunnbeløpet i
perioden 1992-2013?
• Grunnbeløpet (1G) per 1. mai 2014
var på 88 370 kroner
• Uføretrygden reguleres gjennom
grunnbeløpet
28

29. Utbetalt sosialhjelp som
andel av 1G
29

30. Tallene bak figur 4
Antall
Sosial-hjelps
mottagere
Gjennom-snittlig
utbetalt
(andel G)
Median
utbetalt
(andel G)
75.
persentil
utbetalt
(andel G)
Grunnbeløpet
1992 160 653 0,59 0,31 0,81 36 167
1993 165 111 0,61 0,32 0,82 37 033
1994 166 075 0,63 0,33 0,87 37 820
1995 160 187 0,66 0,34 0,92 38 847
1996 153 611 0,66 0,33 0,92 40 410
1997 146 404 0,65 0,33 0,92 42 000
1998 132 407 0,63 0,31 0,90 44 413
1999 126 029 0,65 0,32 0,93 46 423
2000 127 123 0,65 0,32 0,93 48 377
2001 127 888 0,67 0,34 0,97 50 603
2002 128 791 0,67 0,34 0,97 53 233
2003 135 373 0,66 0,35 0,97 55 964
2004 132 061 0,65 0,35 0,95 58 139
2005 128 964 0,63 0,34 0,92 60 059
2006 122 396 0,60 0,33 0,88 62 161
2007 109 577 0,59 0,32 0,87 65 505
2008 108 979 0,58 0,31 0,83 69 108
2009 117 652 0,55 0,29 0,78 72 006
2010 119 437 0,51 0,27 0,71 74 721
2011 118 005 0,49 0,26 0,67 78 024
2012 114 796 0,48 0,25 0,66 81 153
2013 120 775 0,50 0,26 0,70 84 204
30

31. Oppsummering
Uføretrygd
• Flest mottakere i alderen 35- 61 år, 78 prosent
• Den største andelen av de totale utbetalingene
(65 prosent) går til samme aldersgruppe
Sosialhjelp
• Flest unge sosialhjelpsmottakere (18-44 år)
• 75 prosent av alle mottakere fikk mindre enn
0,7 G i løpet av 2013
31

32. Sosial og politisk
deltakelse
Internett – viktig arena for deltakelse
Lanseringsseminar for Samfunnsspeilet
Tirsdag 9. desember 2014
Lene Sandvik, Seksjon for levekårsstatistikk

33. Sosial og politisk deltakelse
• Valgdeltakelse
• Organisasjonsmedlemskap og aktivitet
• Politisk deltakelse
• Sosial kontakt
• Nylig publiserte tall for 2014 bekrefter
konklusjonen i artikkelen, se ssb.no/orgakt
Valgundersøkelsen 2009 og 2013, Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2011,
Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012
33

34. Høy valgdeltakelse i Norge
• Økt valgoppslutning
ved stortingsvalget
• Veksten mest
merkbar blant
kvinner og yngre
• Valgdeltakelse følger
utdanningsnivå
34

35. Organisasjoner, foreninger,
politiske partier
• Syv av ti nordmenn er medlem i en
organisasjon og nær 50 prosent er aktive
medlemmer
• Fagforeninger høyest andel medlemmer av
sysselsatte
• Idrettsorganisasjoner høyest andel aktive
medlemmer
• Organisasjonsengasjement høyest blant
yrkesaktive og øker med utdanningsnivå
• 8 prosent partipolitiske medlemmer, liten
variasjon mellom grupper
35

36. Kjønnsforskjeller i valg av frivillig
organisasjon
• Like høy organisasjonsgrad og
aktivitetsnivå blant kvinner og menn
• Menn er medlem i turlag, jegerforening,
fiskerforening og i idrettsforening
• Kvinner er medlem i kulturelle
organisasjoner og i ideelle organisasjoner
(miljø, menneskerettigheter og humanitære
spørsmål)
36

37. Politisk deltakelse
Vi har spurt om man har benyttet seg av
følgende kanaler for å påvirke i bestemte saker:
• deltatt i offentlige demonstrasjoner
• kontaktet en politiker eller offentlig
tjenestemann
• skrevet innlegg på internett
• skrevet innlegg i avis eller tidsskrift
• ytt frivillig innsats i et parti, en gruppe eller
organisasjon
37

38. Kanaler for politisk påvirkning
• Den vanligste formen for
politisk deltakelse er
direkte kontakt med
politiker eller offentlig
tjenestemann
• Menn mer politisk
deltakende
• Kjønnsforskjellen
forsvinner ikke når vi ser
på kvinner og menn med
like høy utdanning
38

39. Internett –
en viktig påvirkningskanal
• Dess høyere utdanning,
dess mer politisk aktiv
• Ingen
utdanningsforskjell i
bruken av Internett som
påvirkningskanal
39

40. Nære relasjoner
Venner fremfor familie?
• Lite samvær: å treffe venn/familiemedlem
sjeldnere enn en gang i måneden
– Mindre samvær med foreldre enn venner
• Lite kontakt: kontakt via telefon og Internett
med venn/familie sjeldnere enn en gang i
måneden
– Rundt 95% av befolkningen har kontakt med
foreldre og venner minst en gang i måneden
40

41. • Lavere utdanning
mindre samvær
med venner
• Høyere utdanning
mindre samvær
med foreldre
• Høyere utdannede
har mer kontakt
med foreldre
41

42. Sosiale relasjoner
Man opplever at
• andre viser liten eller ingen interesse for
det man gjør
• man har vanskelig for å få hjelp fra naboer
• man har få personer man kan regne med
• man mangler en fortrolig venn
42

43. Svakere sosial kontakt blant eldre
• Eldre har svakere
sosiale relasjoner
• 35 prosent av eldre har
få eller ingen venner å
gå til ved personlige
problemer
• 7 prosent av eldre
opplever at andre viser
liten interesse for det en
gjør
43

44. Sosial kontakt avhenger av
yrkesstatus
• Lite vennekontakt
• 11prosent arbeidsledige
• 5 prosent yrkesaktive
• Mangler anerkjennelse
• 8 prosent arbeidsledige
• 2 prosent yrkesaktive
• Mangler en fortrolig venn
• 14 prosent
arbeidsledige
• 4 prosent yrkesaktive
44

45. Sosial kontakt og kjønn
• Ingen kjønnsforskjell i samvær med venner
• Større andel menn enn kvinner som har lite
kontakt med sine voksne barn
• Større andel menn som mangler
en fortrolig venn
45

46. Kort fortalt…
• Høy organisasjonsmedlemskap og deltakelse i
befolkningen
• Organisasjonsengasjement avhenger av
kjønn, yrkesaktivitet og utdanningsnivå
• Ikke- yrkesaktive og lavt utdannede skårer
generelt dårligere på de ulike indikatorene for
politisk og sosial deltakelse.
– Foruten politisk deltakelse gjennom innlegg på
internett
• Sosial kontakt via internett og telefon
• Eldre og ikke-yrkesaktive har svakere sosiale
relasjoner
46